Husråd

   -  fortrolige energiråd for bolighus

• Bygningens varmetap må reduseres med minst 30 %

• Energibruk til oppvarming må under en grenseverdi som varierer med bruttoarealet

• Minst 17,5 % av energien må komme fra fornybare kilder, så oppvarmings-karakteren kan altså ikke være Rød. (Lukket vedovn er en rimelig utvei.)

Alle disse tre kravene må være innfridd. Typiske misforståelser:

Eksempel 1 er et på forhånd relativt bra hus fra1987:  Selv om man havnet langt inne på klasse Grønn A, var ikke dette nok (se også sammenlikning av de ulike forslagene til tiltak).  Her måtte man langt under grense-verdiene for varmetap og energiforbruk før kravet om 30 % reduksjon i varmetapet ble innfridd.  Mer typisk:

Eksempel 2 er fra et hus fra 1954:  Varmetapet måtte ned med 58 % før det kom innenfor støttenivå 3 (laveste nivå), som krever en absolutt grense på 1 W/(m² *K) for et hus av denne størrelsen (nokså vanlig).  Se skjermdumpen (klikk på lenke) fra ENOVA sitt evalueringssystem, for dette huset.

Hvor mye som skal til før en bolig blir bra nok, kan variere mye. Vanligvis må man gjøre noe med dette:

• Bytte en del vinduer, eller kanskje kun glassene i dem. Mer om dette her.
  
• Isolere vegger utenfra, eller inne og ute.
  
• Isolere taket om loftet er oppvarmet
  
• Isolere etasjeskilleren opp mot loftet om det er et kaldloft
  
• Isolere etasjeskilleren mot uoppvarmet kjeller
  
• Isolere mot golvet i kjelleren om den er oppvarmet. Det er ofte nok å legge et flytende golv oppå plater med isolasjon på betongen, man trenger ikke nødvendigvis å grave opp kjelleren. Det hender man klarer seg uten å isolere ved å kompensere andre steder i huset, men det anbefales ikke, for det blir golvkaldt. Det er ikke uten grunn at golvet er den komponenten forskriftene stiller strengest krav til etter TEK17. Forskiftene gjelder ikke for oppgradering av eldre hus, men gir en pekepinn uansett.
  
• Hvis dreneringen skal skiftes: Det er som regel smart å isolere grunnmuren fra utsida.
  
• Balansert ventilasjon er oftest nødvendig for å få energiregnestykket til å gå opp. I alle fall er det tilrådelig i et hus som har blitt mye tettere enn før.

Ikke la deg skremme. Det er det totale varmetapet fra bygget som teller fordi det er "Rammemodellen" for energiberegning som benyttes (mer her). Da står man nokså fritt innenfor grensene, og noen av punktene ovenfor kan kanskje droppes om bygget er ekstra bra andre steder.

I praksis viser det seg at kun hus som er maksimalt 20-30 år gamle klarer å oppnå støtte ved å redusere varmetapet med "bare" 30 %. Selvsagt er det jo slik at jo dårligere huset er på forhånd, jo mindre sannsynlig er det at en 30 % reduksjon er tilstrekkelig for å nå grenseverdiene.  Ofte må man mer enn halvere varmetapet for å oppnå støtte på gamle hus. For at et hus skal få støtte på nivå 3 må det energimessig bli omtrent så bra som et nyere som er bygget etter TEK10 (byggeforskriften fra 2010).

Oppvarmingskarakteren kan ikke være RØD, og da må fornybarandelen av energiforsyningen være over 17,5 %. Den veiledende oversikten fra ENOVA til høyre viser omtrent hva som skal til i en stor enebolig.

Dette er typiske verdier som kan variere fra bygning til bygning.  En luft/luft-varmepumpe er for lite, mens en vedovn gir 20 %, som er tilstrekkelig.

Støtte på Nivå 3 er det enkleste å oppnå.  Over halvparten av de ferdige prosjektene havner gjerne i denne kategorien, og nesten alle de andre på nivå 2.  Men noen få av Husråds kunder har fått støtte på Nivå 1, og litt flere har fått huset sitt i klasse A.  Se mer i statistikken.