Energigjenvinning

Men hvor blir all energien av?

Energien går ut av huset igjen.  Derfor må vi stadig skaffe ny.  Det kan vi ikke gjøre noe med.



Men vi kan påvirke hvor fort energien går ut av huset igjen!


Dette gjøres via innsats på 3 hovedområder:


  • Vindtetting, vi gir huset ei "vindjakke"
  • Isolasjon, vi gir huset en "genser"
  • Energigjenvinning, vi henter tilbake mest mulig av det som lekker ut


Les mer om disse innsatsområdene i menyene.

... men først skal du få noen banale råd:



Sløs mindre.  Har du hørt det før? Disse rådene er gratis...


Senk innetemperaturen litt.  1 grad kan fort redusere forbruket til oppvarming med 5 %.  Er det så viktig for deg å gå rundt i T-skjorta?


Tenk deg om når du lufter ut.  Setter du på full gjennomtrekk i 5 minutter, er det mye bedre enn å la vinduet stå på gløtt i timevis.  Trikset her er å la alt gå så fort at ikke de innvendige bygningsdelene rekker å bli kalde, før du igjen stenger lukene.  Kalde blir de derimot om et vindu står på gløtt over lenger tid.  Da må du bruke energi på å varme tak, vegger og golv opp igjen.


Du trenger ikke å lufte ut særlig ofte her på vestlandet hvor det blåser mye. Til og med et ganske moderne hus trekker så mye når det blåser, at hele innelufta skiftes ut flere ganger i timen, les mer her. Å ha vinduet på gløtt hele dagen er ikke nødvendig, da fyrer du for kråkene.


I de rommene som ikke er i bruk, bør du redusere forbruket mest mulig.  I de rommene som derimot er i bruk, og som skal varmes opp, vil lys og utstyr som bare går på tomgang og utvikler varme, ikke representere noe merforbruk.  Skrur du av alt dette, vil bare ovnene måtte ta mer av oppvarmingen, og du er like langt.


Vær bevisst på hva du skrur av og på.  Om sommeren er dette spesielt viktig.  Er det varmt ute, trenger du ikke varme opp inne, og da er all varme som utvikles av utstyr i boligen, å betrakte som svinn.  I verste fall bruker du kanskje til og med strøm for å kjøle boligen ned, og da er det jo dobbelt svinn.


Det er ikke sikkert du blir renere om du dusjer i 15 minutter istedenfor 5, er det vel? Trenger du å dusje så ofte, eller går det an å bruke vaskeklut?


Selv om du ikke har noen sentralstyring av oppvarmingen i huset, så kan du selv skru av eller ned ovnene om natta og spare mye strøm.  Bruker du en ur-bryter, kan du få ovnene til å skru seg på et par timer før du står opp, så blir det ikke kaldt å spise forkost.


Fyrer du med ved, må du ha trekk.  Blir du da nødt til å åpne et vindu, så gjør dette i et rom i en sval eller kald sone, f.eks. i et soverom, og så trekker ovnen den friske lufta gjennom hele huset.  Da blir vedovnen et effektivt ventilasjonsanlegg, og rommet den står i trenger ikke å ha åpne vinduer og lekke ut varme der du vil varme opp.


En kondenstørketrommel er økonomisk å bruke fordi den varmer opp badet eller vaskerommet, og dermed får du brukt all spillvarmen istedenfor å sende varmlufta rett ut (som var vanligere før).  Åpner du døra til rommet kondenstørketrommelen står i, får du fordelt varmen rundt omkring.  En fin bieffekt om vinteren er at lufta i de andre rommene, som ofte er for tørr p.g.a. oppvarming, da blir fuktigere, og både du og plantene trives bedre. Av samme grunn bør du om vinteren vurdere å lufte inn istedenfor å lufte ut, altså sette badedøra åpen etter at du har dusjet.


Tørker du klær på et stativ som du setter opp i et rom med tørr luft, oppnår du at klærne blir fort tørre, lufta i rommet blir bedre, og du bruker ikke strøm til annet enn oppvarming av rommet.


Vinduer kan produsere kulderas, altså kald luft som siger ned på golvet når den blir avkjølt av glasset (les mer her). Setter du da en ovn langt inne i rommet, forsterkes denne effekten. Står ovnen derimot rett under vinduet, sender den en motstrøm av varm luft mot den kalde, og effekten uteblir eller reduseres.


Ikke glem at når sommerbrisen blåser forbi, kan det være svært effektivt å tørke klær ute, spesielt store plagg.  Og de lukter så godt etterpå.